Åpent brev til Mille Marie Treschow og TV2s GMN

God begynnelse på å reise kjærringa

Det var et veldig godt innslag i TV2s GMN i dag den 13 april 2016. Men det er nok bare en begynnelse. Eller en god fortsettelse på noe som har foregått lenge: Vi er mange som har forsøkt å komme igjennom både i private og offentlige kanaler når det gjelder plager relatert til kvikksølv. Men altså bare det å kunne tenke tanken at kvikksølv befinner seg inne i de aller fleste mennesker, er en stor begynnelse. For når Mille Marie Treschow har hatt kvikksølv i kroppen, så kan vel også andre ha det?

Bivirkningsgruppen og anerkjennelse av nye metoder for å måle inneholdet av kvikksølv i vanlige mennesker

Bivirkningsgruppen ved UIB kunne ha vært der for oss. Ja, jeg skriver oss, for selv etter mange år har jeg fremdeles kvikksølv i kroppen, men ikke så store mengder at det skaper alvorlige problemer for meg.

Av ulike grunner blir de metodene som skal til for å påvise kvikksølv i et menneske, ikke fullt og helt anerkjent. Jeg droppet å få det påvist en gang i tiden og lykkelig er jeg for det. Jeg gikk bare i gang med å lære med å få nærings inn i kroppen.

Og nå lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke skriver «påvise kvikksølv i blodet»? Det er ikke der kvikksølvet setter seg fast: Det er i hjernen, nyrene og leveren. Altså organer som inneholder fett. Dersom man har mye fett på kroppen ellers, vil kvikksølvet kunne feste seg der også. Det skal helt spesielle metoder til for å påvise det. Testen kan blant annet tas i urin. Noen få laboratorier kan påvise i blod også, men jeg tror ikke det er så vanlig.

Bivirkningsgruppen dukket opp i mitt liv første gang da jeg skrev hovedoppgave ved ernæringsterapistudiet ved Center for ernæring og terapi i 2006. Gudsjelov har jeg glemt samtaler og innhold i brev og mailer, men noe er jo arkivert og kan hentes opp ved behov. Men forbundet Tenner og Helse har vel så tydelig som noen stilt spørsmål ved hvorfor ikke Bivirkningsgruppen kan finne en eneste en som er skadet av kvikksølv når de får sååå mange penger å arbeide for.

Ta forbehold om at jeg tar dette på «husken»: Jeg tror Bivirkningsgruppen i Bergen får omkring 7 mill i året. De har minst vært i gang i 10 år, altså etter min hoderegning min. 70 millioner kroner som nesten ingen har fått noe fornuftig ut av (etter min mening). Dersom man deler det på 100 tusen som er cirkaprisen for et opphold pr person på f. eks. Hippocrates klinikken i USA, ville altså ganske mange personer ha fått en bedring, svært mange ville ha blitt helt bra under forutsetning av at de hadde fortsatt å vedlikeholde de gode vanene hjemme. Og enda flere kunne ha fått inspirasjon til å bruke sine egne økonomiske ressurser bedre. Ja, for det er mildt sagt mye av det som selges i enkelte butikker og bransjer som rett og slett bare havner i «potta».

Jeg prøver å la være å si noe negativt (stygt eller galt) om noen, jeg vil helst bare stille spørsmålet: Har du det bra? Er du smertefri? Har du sett på statistikkene for hvor mange som får såkalte livsstilssykdommer i det siste?
I gamle dager var plagene fordelt sånn: 20 % fikk kroniske lidelser, 80 % ble akutt syke og mange friske (noen døde sikkert også, men herlighet, se på hvor mange som dør som følge av bivirkninger av medisiner i dag). I våre dager er det altså omvendt: 80 % går med kroniske lidelser og 20 % blir akutt syke.

Jeg håper virkelig at noen flere våkner etter dagens God Morgen Norge, det motsatte ville være det danske kaller «Dybt Godnat» (altså helt høl i hue, på godt norsk).

 

 

 

 

13/04/2016

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *